Dag 5: Den Norske Mindekirken + St. Olafs College

Nå sitter vi i bussen, på vei til La Crosse, Wisconsin. Vi avsluttet Minneapolis oppholdet med to konserter i går. En hektisk dag med fullpakket program, men alle sto på til "the bitter end", det er det i allefall ingen tvil om!

Vi startet dagen med å ønske 2. alt Elisabeth velkommen til USA. Hennes reise gikk fint, og hun ankom hotellet natt til søndag. Etter frokost dro vi til Den Norske Mindekirken i Minneapolis, hvor vi deltok i gudstjenesten. Det var en helt normal gudstjeneste, slik vi er vant med hjemmefra. Klokken 13 holdt vi vår konsert, og reiseleder Rolf mener han aldri har sett så mange publikummere i denne kirken før. Antatt ca. 300 personer. Denne konserten ble helt perfekt. Til og med de mest krevende sangene satt som et skudd:-) Publikum var også veldig fornøyde, og vi fikk kjenne litt på kjendistilværelsen. Folk sto i kø for å snakke med oss, spørre hvor vi kom fra, undersøke slektshistoriene vår osv. Norskamerikanerne er søte da <3 Mange var nok litt skuffet da vi måtte dra ganske umiddelbart etter konserten for å forberede konserten St. Olafs.

St. Olaf er et college ca. en times kjøring utenfor Minneapolis. Det er rundt 10.000 studenter der, og skolen har blant annet mange gode kor. Denne konserten var litt annerledes en de vi tidligere har hatt. For det første var den kjøpt og betalt på forhånd, og for det andre skulle den sendes live på internett og radio. Prestasjon i fokus med andre ord.....

Det var en utrolig flott akustikk i kapellet hvor vi skulle synge, men vi ble stående ganske langt fra publikum. Dette gikk jo selvfølgelig veldig bra på oppvarming og øvelsen, men under konserten fikk vi noen ekstra utfordringer da enkelte opplevde det som vanskelig å holde kontakten med publikum og hverandre. Det hadde vært en lang dag, og mange var veldig slitne. Man alle gjorde sitt aller beste, og det var også mange som hadde en svært god følelse etter konserten.

Nå har vi sagt adjø til Øysten Baadsvik, og på kveldens konsert er vi helt alene. Vi utvider konserten men et par ekstra sanger, og dersom det er noe som mangler kan vi alltids supplere med blokkfløyte som substitutt for tuba. I morgen ankommer vi Chicago, og det gleder vi oss til :-D

Dag 3 + 4, Duluth

Nå er vi tilbake på hotellet ved Mall of America etter en særdeles vellykket tur til Duluth, Minnesota. Vi dro som tidligere nevnt oppover med buss i går (fredag). Vel fremme ble vi tatt i mot av foreningen "Sons of Norway" i deres koselige lokale "Norway Hall". Mens vi tidligere på turen har holdt konserter i kirker, var dette et lokale som minner om et godt gammeldags samfunnshus. En utrolig hyggelig gjeng med norsk-amerikanere serverte oss nydelig mat og kaker, og etter dette danset vi både jenka og polka til Øystein's fantastiske tubaspill. Allerede før konsertstart var stemningen ble svært god:-)

Og for en konsert det ble! Lokalet var fylt til randen av forventningsfulle publikummere, som vi etterhvert fikk en utrolig god kontakt med. Det var herlig å gå av scenen til trampeklapp og jubel.



Vi ble innlosjert hjemme hos foreningens medlemmer, og samtlige ble tatt i mot som dronninger. De hadde blant annet fått instruksjoner i hvordan man skal servere frokost til nordmenn, og dersom noen av dere lesere ikke har dette klart for seg så skal jeg legge ut oppskriften snart.


Vi er utrolig takknemlige for at vi fikk oppleve den gode stemningen i Norway Hall, og hjemme hos "vertskapet". Tusen takk til "Sons of Norway Duluth", og ikke minst til Arna Rennan som var primus motor både i forkant og underveis i arrangementet!

For Cantus/Gunhild

Day 2: Oak Hill Church

Etter en formiddag på Mall of America, hvor alle fikk testet sine kredittkort dro vi til Oak Hill Church for vår andre konsert i Minneapolis. På veien ble vi informert om at dette var en konservativ menighet, men vi gjorde hele "showet" som planlagt, og publikum ble begeistret. Kirken hadde en flott akustikk, og det var en fryd å synge der. Samspill tuba og kor fungerte kanskje ikke helt optimalt her, men det var fordi vi glemte å flytte på oss... Cantus liker å stå blandet mellom stemmegruppene, men varierer litt fra sang til sang. Men, resten av reportoaeret fungerte utmerket!

Nå er vi på vei i buss til Duluth, en mindre by ca. 3 timer nord for Minneapolis. Her skal vi holde konsert i "Norway Hall", og bo privat hjemme hos medlemmer i foreningen " Sons of Norway", kam bli interessant :-)

Blogges/Gunhild

Day 1: Central Lutheran Church

Da har turneen offisielt startet, og i går holdt vi vår første konsert!

Formiddag gikk med til øvelse i kirken, som ligger midt i sentrum av storbyen Minneapolis. Vi feilberegnet tiden, og fikk kun en liten halvtime på hotellet før vi måtte dra igjen. Det var en noe sliten gjeng som gjorde seg klare til konsert. Men, Cantuspikebarna er best når det gjelder, og vi leverte varene til de 265 fremmøtte publikummerne. Det var spennende å møte amerikanerne, de vart tydelig imponerte, både over sangen og ikke minst bunadene våre! Vi har jo med oss tubaist Øystein Baadsvik, og også ham skapte begeistring. Alt i alt, vi er fornøyde med åpningen, og gleder oss til fortsettelsen.

I dag har vi fri på formiddagen, og de fleste kommer vel til å bruke den til å utforske naboen vår, Mall og America:-) Cantuspikebarna+verdens nest største kjøpesenter = sant <3

Vil også benytte anledningen til å gratulere langrennsjentene med staffettgullet! Heia Norge :-D

Den lange reisen over dammen

Etter 30 timer på reise, kom vi helberget frem til Ramada Hotel Mall of America, Minneapolis, sent i går kveld. Man kan trygt si at turen fikk en noe mer hektisk start en det vi hadde planlagt...

Det hele startet mandag ettermiddag, da vi fikk hastebeskjed om at flyet fra København til Chicago var innstillt, og at vi derfor ble booket om via Oslo og Stockolm, med avgang allerede kl. 06.10.
Heldigvis har Cantuspikebarn stått opp tidlig før, og vi møttes på flybussen kl. 04.00 (!). På Værnes viser det seg at flyet til Gardermoen er innstilt på grunn av tåke i Bergen, og da begynnte vårt lille airport maraton. Mens vi ventet på at SAS skulle booke oss om til neste flight, streiket datasystemet. Til slutt sendte de
oss rett til gaten, uten boardingkort. Der var det ikke nok seter til alle, men meget serviceinnstillte SAS ansatte fikk passasjerer til å ofte sine seter til fordel for oss. Cantus skulle på tur, ingen tvil om det!!

På Gardermoen hadde vi ikke boardingkort til neste fly (som heldigvis var tre kvarter forsinket), vi måtte derfor vente ved serviceskranken til flyseslkapet. Mens vi sto der gikk plutselig strømmen i hele terminalen (!). Igjen ble vi sendt til gaten uten boardingkort, og vi kom på flyet som ble ytterligere forsinket på grunn av strømbruddet.

Landet i Stockholm 20 min, før opprinnelig flyavgang til Chicago, og vi hadde fremdeles ingen boardingkort til dette flyet....
Ble sendt til ny servicedesk, hvorpå det ble skrevet ut til alle mann. Vi løp gjennom pass kontroll og det hele, og da vi kom til gaten var den egenlig stengt. Heldigvis var crewet informert om at vi kom, men det viste seg da at vi hadde feil type billetter.... Ny servicedesk, flere telefoner, og mye om å men.
Så bestemte de seg for at det måtte være måte på hvor firkantet man skulle være, og vi slapp heldigvis ombord. Prikken over i'en ble satt da vi endelig skulle ta fatt på en 9 timer lang flytur, og det viste seg at underholdningssystemet ikke fungerte. Yeah!

Men, det viktigste var at vi kom oss avgårde. I Chicago sto all bagasjen å ventet på oss. Alle Cantuspikebarn med dirigent og følge fikk slippe inn i USA, og  selv om det var lenge å vente i Chocago gikk resten av turen som planlagt. Nå har vi alle fått en god natt søvn, og det skal bli deilige med frokost. Så venter øvelse, og konsert i kveld. Gleder oss!!!

For Cantus/Gunhild